Bra dag og kjærkommen telefon

Ble litt irritert i dag da telefonen ringte i mens jeg forsøkte å score et par husmorpoeng ved komfyren i Oslo. Irritasjonen gikk fort over til forventning og glede når det sto «Gisle Uren» på displayet:) Stor stas å høre stemmen igjen og ikke bare få halvkryptiske meldinger over satellitt.

Det hørtes ut som det var god stemning til tross for en noe spesiell start på turen.

Meldingen som fulgte i sin helhet:
Bra dag. Har fått beveget oss et brukbart stykke. Midtveis i dag traff vi på tre skuterkjørere fra Ny Ålesund på vei til Pyramiden. Vi fikk deres ferske spor å kjøre i fra Tolmodbukta opp på Blomesletta der vi ligger nå. Vi ser nå rett til fangststasjonen Kapp Wijk på andre siden av fjorden. Vi ser også over Isfjorden inn mot Longyearbyen. Skuterkjørerne returnerte da vi holdt på å slå leir. De meldte om like mye snø og overvann i Dickson som i Ekman. Vi vet dermed hva vi har i vente. Tenker en hviledag i Blomebukta eller på Kapp Smith litt bortenfor. Vi følger skutersporene så langt de går.

Mye rein i området. Sett isbjørnspor på vei fra Tolmodbukta. Skuterkjørerne rapporterte om bjørnespor ved iskanten i Dickson også. Spennende dag i morgen.

Dagens posisjon

Gutta har nå kommet seg til nesten til Tolmodbukta med Anori og Skog i led for første gang. Tolmodbukta er et passende navn etter de siste dagers opplevelser:) Kveldene går med til å lese værmeldinger, pleie såre muskler og sy bukse. Viser seg at håndarbeidsjobben Jens gjorde på båten over til Ekmanfjorden ikke holdt helt mål og meldingen sier at han er glad hans mor ikke kan observere syferdighetene:)

Kommer en lenger oppdatering i morgen kveld, men her er de siste to dagers posisjoner:

Når veien er målet

For fire dager siden kom første meldingen fra Gisle og Jens Otto fra satelittelefonen de har med:
«Pos:N 78*43,139 E 014*38,245 Båtturen gikk fint. Tung dag m/ mye overvatn. Vassing til anklene i slush. Sleden satt seg fast gang etter gang. Både vi og hundene slitne. Sett mye sel på isen, en fjellrev, godt med rein. Ingen bjørn. Koser oss. G&J «
Telefonen er skrudd på en time hver kveld, og da utveksler vi informasjon i korte setninger. De forteller meg posisjon og hvordan dagen har vært, jeg forteller dem om issituasjonen i området, morgendagens vindstyrke, nedbørsvarsel og temperatur.

Fortsett å lese «Når veien er målet»

Dypeste bassen i klassen

En ulekonsert på kvelden hører med når en er på tur med grønlandsunder. Ofte kommer den en halvtimes tid etter fôring, i det vi er i ferd med å krype ned i soveposene våre. En stemningsfull urgammel sang, sunget i et toneleie som gir gåsehud. Den starter gjerne enstemt, blir raskt flerstemt og kan iblant avsluttes brått, alle hundene på en gang. Som om noen skulle ha klippet lyden av med en saks.

Fortsett å lese «Dypeste bassen i klassen»

En, to, tre – i natt skal det skje!

Ved midnatt forlater vi Longyearbyen om bord i MS Farm. Seilingstid er beregnet til omkring fire timer, og vi ankommer Ekmanfjorden omkring daggry. Vi gleder oss som unger og har kjempeforventninger til hva turen vil bringe av opplevelser. Samtidig har vi også en klump i magen av spenning og usikkerhet. Vi grugleder oss, som ungene sier.

Fortsett å lese «En, to, tre – i natt skal det skje!»