En ulekonsert på kvelden hører med når en er på tur med grønlandsunder. Ofte kommer den en halvtimes tid etter fôring, i det vi er i ferd med å krype ned i soveposene våre. En stemningsfull urgammel sang, sunget i et toneleie som gir gåsehud. Den starter gjerne enstemt, blir raskt flerstemt og kan iblant avsluttes brått, alle hundene på en gang. Som om noen skulle ha klippet lyden av med en saks.

Det er ingen selvfølge å kunne skjelne de ulike hundene fra hverandre i en slik fellessang. Men en av hundene våre skiller tydelig fra alle de andre, Branoq.

Han har kanskje den dypeste røsten jeg noen gang har hørt hos en hund. Selv i Bolterdalen utenfor Longyearbyen, blant de vel 30 hundene i hundegården vi bodde ved, i tillegg til de hundretalls hundene i de omkringliggende turistkjøringslkennlene. En kar skilte seg ut fra alle. 

Branoq – dypeste bassen i klassen.

Ved midnatt forlater vi Longyearbyen om bord i MS Farm. Seilingstid er beregnet til omkring fire timer, og vi ankommer Ekmanfjorden omkring daggry. Vi gleder oss som unger og har kjempeforventninger til hva turen vil bringe av opplevelser. Samtidig har vi også en klump i magen av spenning og usikkerhet. Vi grugleder oss, som ungene sier.

Fortsett å lese «En, to, tre – i natt skal det skje!»

Vår allerede forsinkede transport er planlagt til tirsdag, men det meldes ikke det beste været da heller. Vi prøver å få en vurdering fra transportøren om det er sannsynlig at de kan kjøre oss ut eller ikke.

Fortsett å lese «Vestkysten eller døden!»

Dagen har gått med til pakking og klargjøring. I morgen skulle vi egentlig blitt skysset med båt fra Longyearbyen til iskanten ved Ekmanfjorden, en 3-4 timers båttur. Dessverre er det meldt så pass mye vind at transportøren velger å ikke kjøre av sikkerhetsmessige grunner.

Fortsett å lese «Vi er klar, men ikke været.»

Da er Branoq og Frisk på vei ombord i flyet, de to siste av hundene. Det er en så utrolig god følelse å se dette og vite at om noen få timer er vi på plass på Svalbard alle ti. Tre års planlegging og ett år ekstra korona-venting er gjennomført. Nå blir det faktisk tur.

Vår tur!

Det er trolig Norges kuleste trafikkskilt og beskjeden er meget tydelig. Man skal naturligvis alltid adlyde trafikkregler og skilt, men dette er et trafikkskilt man absolutt ikke bør overse.

Fortsett å lese «Beskjeden er klar!»

Qajaq og Truls er nå trygt på plass på Svalbard. Vi befinner oss hos en bekjent i Bolterdalen knappe 10 km utenfor Longyearbyen, med hundene trygt og isbjørnsikkert forvart i hundegården her.

Fortsett å lese «Første hunder på plass»

Bare en uke igjen. En uke med flyreiser, pakking og båtskyss. Om vi gleder oss? JAAAA!

Fortsett å lese «Snart er vi der!»