Både to- og firbente er kommet hjem. Alle i god behold.
Hundene imponerte nok en gang med å håndtere nye og ukjente ting på en god måte. De har imponert meg noen ganger allerede i løpet av Svalbard-turen vår. Flyreise kan være skummelt nok for en hund, men denne gangen gikk den også helt udramatisk for alle åtte. Verre var det nesten å komme fra luken for spesialbagasje og ut gjennom tollen. Vi har jo hatt gleden av å prøve dette på fire ulike flygninger.
Fin dag, nydelig vær. Tok oss gjennom hele Sassendalen til Fredheim og tilbake til munningen av Eskerdalen i dag.
Artig å besøke Villa Fredheim, Svalbards kanskje mest spesielle fangststasjon. Bygd av legendariske Hilmar Nøis for at konen Helfrid skulle ha et hjem å trives i når hun var med på overvintring.
Vi har hatt noen værfastdager på denne turen. Å ligge værfast vil kort fortalt si at været er så dårlig at det ikke er hensiktsmessig å forflytte seg. I realiteten er det vind som gjør at vi ligger værfast, og da gjerne vind i kombinasjon med snø.
Dagens posisjon for Gisle, Jens og hundene: N78*15,043 E017*08,640
Her er gladmeldingen som tikket inn på sms i dag: Utmerket dag. Godt føre, arbeidslystne hunder, fikk kjørt en god etappe i dag. Leir i Sassendalen nå. Sur vind ute, men varmt og godt i teltet. Hundene foret, snart er det vår tur.
Vi håper nå at resten av eventyret blir litt mer Asbjørnsen og Moe og litt mindre Brødrene Grimm 🙂
Planen for kommende uke er å ta seg over til østkysten av Spitsbergen, hovedøya på Svalbard. Dette er ett av områdene vi rapporterte inn til Sysselmannen at vi tenkte som «reserve» dersom turen nordover ikke lot seg gjennomføre.
Det føltes litt underlig å bli hentet ut med båt fra Dicksonfjorden i går. Det føltes også helt feil å gå i land på brygga i Longyearbyen, når vi etter egne planer skulle vært langt nord på Svalbard. Forholdene tilsa likevel ikke noe annet i år. Vær- og føreforhold hadde gjort at tiden var i ferd med å løpe fra oss. Vi var nesten tomme for mat og værmeldingene for de kommende dagene var alt annet enn lovende for utkjøring av depot.
Det har vært en innholdsrik og krevende tur vi har hatt så langt. Turen er jo planlagt lang tid i forveien og dato for oppreise og nedreise er fastsatt. Så er det bare å utnytte dagene mellom så godt det lar seg gjøre.
Gisle og Jens har nå ligget ved Nordre Bolleneset siden lørdag. Det blåser sterkt, med kast opp mot 35 m/s. Bruker fangshytte som levegg og har stormbarduner på teltet. De har nå sjekket isforholdene og tråkket spor videre mot Nathorst. Nathorst er en smal dal der værmeldingen er alt annet enn god de neste to døgnene. Det skal blåse 20-25 m/s med kast opp mot 40, før det løyer onsdag ettermiddag. Slutten av uken ser langt bedre ut, med kuldegrader, lite vind og lite nedbør. Så vi håper den slår til så gutta og hundene kommer seg videre.
Avslutter med en litt do-humor jeg fikk på melding av Gisle: Observasjon av ferske bjørnespor gjør oss litt mer skjerpet. Der vi i indre deler av Ekmanfjorden ikke tenkte nevneverdig over å rusle rundt i nærområdet i campen uten våpen, er vi mer forsiktige nå. Å ta med rifle har blitt like naturlig som å ta med dopapir når vi må nødvendige ærend. Og du kikker automatisk 360 grader før du setter deg i hockey. Det kommer helt av seg selv:)
Fra Gisle og Jens Otto: Det har vært en krevende start på eventyret vårt. Dyp snø og mye overvann har vært tøft for både oss og hundene. Vi har innsett at vi ikke får besøkt alle de stedene vi ønsket og har tilpasset planer og rute i forhold til dette. Kjedelig, men vi er på tur på Svalbard og har det svært godt.
Hviledag på Kapp Smith i dag. Hundene får en rolig dag, Jens og jeg tråkker opp spor over Dicksonfjorden. Planen er å følge østsiden av fjorden innover. Vi får skutere med depot som kommer oss i møte i løpet av helgen en gang.
Det er en god del snø og overvann på fjorden her også. Forhåpentligvis minst ytterst mot iskanten. Jeg prøvde et lite stykke i går ettermiddag og der jeg gikk var de flekkvis fra fem til femten cm snø og slush. Såpass kan gå greit, dypere blir mye mer arbeid. Dessverre har det snødd en del på morgenkvisten i dag, får håpe det ikke har forverret forholdene for mye.
Hytten på Kapp Smith var en nedtur. En gang i tiden har den vært et trivelig og lunt krypinn å komme til, nå tilbyr den ikke i nærheten av komforten vi har i teltet en gang. Det virker ikke som om hyttene under fangststasjonen på Kapp Wijk har vært vedlikeholdt på mange år. Vi har blitt møtt av innslåtte dører og hytter fylt med snø, rot og forfall.
Turen fra Blomesletta i går gikk uten vansker. Vi så en del reinsdyr og viså flere bjørnespor. Det var en spesiell opplevelse å kjøre slede langs strandkanten utover mot kappet. Bølgeskvulp og måkeskrik hører liksom ikke sammen med hund og slede.
Nå har vi en rolig formiddag i teltet i påvente av at snøbygene skal gi seg. Tone-Lise har meldt om litt lettere vær utpå ettermiddagen, så da blir det å tråkke spor.
Langsomt på Svalbard 