Norge på langsomt

Skal hundene fungere når det er dårlig vær, så må man trene når det er dårlig vær.

Det er endelig snø og sledeføre her på Røros. Det fine lyset til tross; føret er tungt, og været svært skiftende. Typisk førjulsvinter egentlig, med sånn passe sure og kjipe føreforhold. Dagslys er heller ikke i overflod.

Det er mye løssnø i terrenget, det er snøbyger og vind nesten hver dag. Mye overvann på sjøene. Det positive er at dette er utrolig god trening for hundene. Løssnø og brøyting på hver tur vi er ute, bygger sterke muskler. Sur vind og snø i ansiktet bygger opp toleransen for dårlig vær. Overvann på isen er også en viktig å tåle for gode turhunder. Det vi opplever aller sjeldnest på fjellet er jo blikkstille solskinnsdager med harde fine løyper. Vi forventer at hundene skal takle nesten alle forhold de blir utsatt for på en fjelltur, da er det faktisk viktig å lære dem opp til det også.

Særlig i forkant av en langtur til Svalbard er det viktig å være trygg på at hundene er rustet for å klare det vi kan møte. Det er like viktig å trene på de kalde sure dagene, som på godværsdagene. Det lønner seg i lengden.