Norge på langsomt

Det har vært noen kjølige uker her på Røros nå i januar. Temperaturen har i dagevis i strekk lagt mellom -25°C og -30°C. Etter en veldig mild førjulsperiode og romjul ble det en brå oppvåkning på nyåret.

Det er utrolig hva en venner seg til, etter noen dager kjennes liksom ikke sprengkulden så ille ut lenger. Det mest forunderlige er likevel at når temperaturen så stiger fra omkring -30°C til opp mot -20°C, så oppleves det faktisk som mildt. En åpner liksom litt på glidelåsen i dunjakken for ikke å bli svett, og griper seg i å både tenke og si at, – Det er bare -20°C i dag!

Grønlandshundene er selvfølgelig enda bedre skodd til å håndtere kulden enn vi tobeinte. De lar seg ikke affisere så mye av temperaturen og er minst like begeistret for en treningstur i sprengkulde som i mildere vær. For hundekjøreren derimot er det litt hustrig bakpå sleden. Du skal kle deg godt for å stå der i 2-3 timer på sprengkalde dager. Litt utfordrende kanskje siden de varmeste klærne og skoene har vært lagret på Svalbard siden i fjor vinter, men med tilstrekkelig mange lag ull og en bomullsanorakk klarer en seg jo alltid. Bomull og ull!