Norge på langsomt

Det føltes litt underlig å bli hentet ut med båt fra Dicksonfjorden i går. Det føltes også helt feil å gå i land på brygga i Longyearbyen, når vi etter egne planer skulle vært langt nord på Svalbard. Forholdene tilsa likevel ikke noe annet i år. Vær- og føreforhold hadde gjort at tiden var i ferd med å løpe fra oss. Vi var nesten tomme for mat og værmeldingene for de kommende dagene var alt annet enn lovende for utkjøring av depot.

Løsningen sa seg selv. Enten måtte vi foreta de fornuftige valgene der og da selv, eller så måtte vi gjøre regning på å bli hentet ut i en redningsaksjon noen dager senere. Valget var dermed egentlig lett. Vi hadde ingen ønsker om å bli med i Sysselmannens statistikk over ekspedisjoner som måtte evakueres, hentes ut med helikopter. Vi er sjeleglade vi ikke fikk medlemskap i det som gjerne kalles Superpumaklubben lokalt.  Etter det vi har hørt er det fire andre turfølger som har fått den æren denne uken.

Til alt hell hadde båten anledning til å hente oss akkurat den dagen vi trengte det. Det er nemlig ingen selvfølge på denne årstiden (og koronatiden). Det er nemlig ett lokalt fraktefartøy av den størrelsen i drift akkurat nå. De har mange oppdrag, og denne uken forbausende mange oppdrag med henting av ulike turfølger som har måttet avlyse eller endre sine planer. I det vi hadde fått i land hunder og utstyr, skulle nemlig båten ut på nytt henteoppdrag. Et følge på ti sto i Pyramiden og trengte henting tilbake til Longyearbyen, de kom ikke heller ikke videre grunnet forholdene.

De vel 16 dagene vi har vært ute har vært krevende nok, men det var jo litt det vi oppsøkte også. Vi hadde selvfølgelig et mål om å komme oss lenger i løpet av disse dagene, men vær og føre tillot ikke det i år. Litt skuffet er vi selvfølgelig, men oppi det hele er vi også veldig fornøyde med turen. Vi har fått reise gjennom unikt vakre omgivelser, fått følt litt på de polare lavtrykkene, sett og opplevd mye av Svalbards dyreliv og fått se og føle på en god del av Svalbards gamle fangstkultur. Ingen må derfor tro at vi er misfornøyde eller føler at turen har vært bortkastet.

I dag er vi altså i Longyearbyen igjen og venter på å få overlevert alle forsyningene våre. De vi egentlig skulle fått i Dicksonfjorden. Planen nå er å få pakket alt på nytt, vente litt på været igjen, og så dra ut på tur for den kommende uken. Mål blir bestemt ut fra vær, føre og område som har lav risiko for snøskred. Vi kommer tilbake med mer etter hvert.