Norge på langsomt

Vi har hatt noen værfastdager på denne turen. Å ligge værfast vil kort fortalt si at været er så dårlig at det ikke er hensiktsmessig å forflytte seg. I realiteten er det vind som gjør at vi ligger værfast, og da gjerne vind i kombinasjon med snø.

Hvor sterk er egentlig vinden når vi velger å ikke forflytte oss? Dette vil variere litt, sterk vind med god sikt er lettere å håndtere enn sterk vind med tette snøbyger. Det er også stor forskjell på hva vi kan klare å bevege oss i og hva vi opplever som hensiktsmessig å bevege oss i. Er vi på vei til en hytte eller en sikker leirplass er det også mer fornuftig å pushe grensen litt, enn om vi må etablere en teltleir på ukjent grunn.

Vindstyrke oppgis ofte i meter pr sekund (m/s) som er en enhet de fleste ikke har helt forståelse for. Vi har ikke målt vindstyrken på de verste dagene, men værmeldingene for områdene vi har vært i har varslet vedvarende vindstyrker på godt over 20 m/s enkelte dager. Dette i kombinasjon med tidvise vindkast som kan være betydelig sterkere, gjerne opp i og over 35 m/s. De kraftigste kastene var meldt å kunne komme opp i omkring 40 m/s. Dette er livsfarlig mye vind, også om man ligger stille i teltet. 

For å omgjøre vindstyrken til km/t må man gange m/s med en faktor på 3,6. Det betyr at 15 m/s tilsvarer over 50 km/t. Vind på 20 m/s tilsvarer over 70 km/t og en vindstyrke på 30 m/s tilsvarer nesten 110 km/t. For å bruke de meteorologiske betegnelsene så begynner stiv kuling ved 15 m/s, full storm ved 25 m/s og orkan ved 33 m/s.

Børge Ousland har tidligere uttalt at han gjerne har en grense ved vindstyrke omkring 14 m/s for å velge å ligge stille. Vi deler absolutt holdningen til Børge og vurderer at når vinden øker opp i stiv kuling så har vi mer nytte av å ligge stille i teltet enn å bevege oss ute. Det koster så pass mye krefter å forflytte seg at kostnaden fort blir større enn gevinsten.

På dagene med de kraftigste vindstyrkene la vi oss rett bak veggen til fangsthytten på Nordre Bolleneset. Hytten var ubeboelig, men godt nedføket bak en snøskavl slik at vi regnet med den sto støtt. Vi la teltet kloss opp i lesiden av hytten slik at det ble som en forlengelse av hytten for at det ikke skulle samlet seg en stor skavl over teltet, men heller bakenfor det. Hundene forankret vi fra hyttehjørne og litt skrått utover, slik at de heller ikke så lett skulle bli begravet i en av fokkskavlene som ofte oppstår bak en eller annen form for le. Vinden blåste ikke beint på hytten slik at de fire hundene på ene siden av teltet måtte flyttes etter hvert som skavlen vokste. De fire på andre siden av teltet kunne ligge på samme sted hele oppholdet gjennom.

Hva gjør vi så når vi ligger værfast i telt flere dager i strekk? Jo, vi sover, spiser og leser bok. Og vi kvir oss til vi må ut på do for da er gjerne underbuksen full av fokksnø før jobben er halvgjort.