Norge på langsomt

Både to- og firbente er kommet hjem. Alle i god behold.

Hundene imponerte nok en gang med å håndtere nye og ukjente ting på en god måte. De har imponert meg noen ganger allerede i løpet av Svalbard-turen vår. Flyreise kan være skummelt nok for en hund, men denne gangen gikk den også helt udramatisk for alle åtte. Verre var det nesten å komme fra luken for spesialbagasje og ut gjennom tollen. Vi har jo hatt gleden av å prøve dette på fire ulike flygninger.

På første tur veltet ett av burene rett av Avinors kjekke bagasjetralle og rullet en hel omdreining rundt før det stoppet. På andre og tredje tur stroppet vi burene fast, men da veltet like godt to traller sammen med både bur og hund.

Eqqo, Branoq og Frisk som var med på rundkastene taklet dem imponerende bra. Ingen av dem vegret seg for å hoppet inn igjen i buret etterpå. Du skal være ganske stø i hodet for å først kastes rundt noen ganger, for så å fortsatt synes at flyburet er et ok sted å oppholde seg. Mange hunder ville vegret seg.

På fjerde tur ga jeg opp prosjektet. Jeg tok heller hundene ut av buret og gikk med dem i bånd frem til tollkontrollen med to tomme bur på slep. Kommentaren fra tollbetjenten var at reglene sa at hundene skulle være i buret helt frem til rød sone.

– Nei, det skjer ikke, var mitt svar. – Trallene er helt uegnet å frakte hundebur på, de bare velter.

– Ja, det ser vi ofte med store hunder, så jeg skjønner jo at du løser det på denne måten, sa Tollbetjenten. – Egentlig burde noen ta dette opp med ledelsen i Avinor.

Som takk for de uegnede trallene pisset like godt Qajaq på et par av søylene i ankomsthallen på Gardermoen. – Det må da være måte på hva en skal tilbys!

***

Svalbard Lufthavn Longyear fortjener skryt. En mer løsningsorientert betjening skal du lete lenge etter. Det er helt tydelig at de håndterer både hunder, våpen og ammunisjon på nesten daglig basis. Uten deres smidighet og forståelse hadde nedreisen vår blitt langt mer komplisert.

Det er likevel ikke ofte noen reiser fire turer for å få med åtte hunder, selv fra Svalbard, så vi ble etter hvert dus med betjeningen. Jeg sjekket eksempelvis inn hundene Jens reiste med tirsdag og onsdag mens han sjekket inn seg selv og bagasjen. Torsdag fløy jeg selv ned med to hunder, reiste opp igjen fredag for å hente de to siste og returnere med samme fly. Dette ble selvfølgelig lagt merke til av betjeningen og på min siste nedreise utbrøt en av sikkerhetsvaktene spontant; – Herregud, er du her i dag også?