Author Archives: gisleuren

Jens og jeg må dessverre innse at Langsomt på Svalbard er stoppet av Covid-19. Den verdensomspennende pandemien av dette coronaviruset er alvorlig og lammende for store deler av samfunnet, også for oss privatpersoners reiseatferd.

Å pakke mat og utstyr for fire uker på en 120 x 80 cm Europall, blir faktisk litt som Tetris i 3D. Hver dm3 koster penger, så det gjelder å utnytte plassen maksimalt.

Langsomt på Svalbard will basically be a Norwegian only page, but there is an English article Langsomt på Svalbard (Slowly on Svalbard) published in the online journal The Fan Hitch. This article gives a few facts about Svalbard, and what our journey Langsomt på Svalbard is all about.

Blant inuittene i Nord-Canada kalles det sanirujaaq, her i Norge omtales de gjerne som eskimokrok. Jeg foretrekker heller det litt mer politisk korrekte navnet inuitkrok.

Vi skal krysse noen breer på turen. Forhåpentligvis krysser vi snødekte og sprekkfrie områder, men vi må være forberedt på det motsatte også. Jens og jeg kan sikre oss med moderne breutstyr, men noe sånt finnes ikke for hunder. Til denne turen har vi derfor valgt en type hundesele gjør at hundene også kan sikres.

Å bremse en slede på 200 kg trukket av åtte råsterke hunder er ikke lett. Det er ikke snakk om å stoppe i en utforkjøring, kun om å komme seg mer eller mindre velberget ned bakken.

Ikke siden 2010 har det vært like mye havis rundt Svalbard, som denne vinteren.

Ja, faktisk så hadde vi Svalbardtrening i Asker en helg før jul. Det er nemlig ikke all trening til en langtur på Svalbard som behøver å foregå ute i kulden. Grunnprinsippene for kameratredning fra bresprekk kan godt læres innendørs i varme lokaler.

Tenker du på egen langtur? Er du bare nysgjerrig? Hva må du kunne for å klare å gjennomføre en lang sledetur på Svalbard? Å kjøre hund på langtur er ikke vanskelig, men det er egentlig ikke helt lett heller.

Skal hundene fungere når det er dårlig vær, så må man trene når det er dårlig vær. Det er endelig snø og sledeføre her på Røros. Det fine lyset til tross; føret er tungt, og været svært skiftende. Typisk førjulsvinter egentlig, med sånn passe sure og kjipe føreforhold. Dagslys er heller ikke i overflod.